Greenwood og Levin: Introduction to Action Research: Social Research for Social Change
Dette er selve grunnboka i medvirkningsbasert aksjonsforskning, og en viktig kilde både for forskere og for praktikere som liker faglig fordypning
William Foot Whyte (red). Participatory Action Research. Denne boken fra 1991 diskuterer både hva medvirkningsbasert aksjonsforskning er, og presenterer et bredt spekter av case. Og ikke minst: Ett av kapitlene er av Morten Levin og Max Elden, der de introduserer begrepet og modellen "Cogenerative learning"
"Samskaping" er blitt et svært mye brukt begrep i Norge, særlig når det gjelder utviklingsarbeid i offentlig sektor, og denne artikkelen viser hvordan diskusjoner i ulike fagfelt alle endte med å bli oversatt til samme begrep på norsk, og hvordan viktige nyanser kan forsvinne i oversettelsene
Lisbeth Øyum, Johan E. Ravn, Andreas D. Landmark, Tore Nilssen: Demokrati i arbeidslivet - medvirkningen - ledelsen - teknologien - organiseringen
Partssamarbeid og demokrati er selve kjernen i hva vi gjerne kaller "den norske modellen" i arbeidslivet. I denne boka går de fremste forskerne på feltet gjennom hva dette handler om, og hvor vi står i dag på dette området.
Hanne Finnestrand: Building democracy at work. Hanne Finnestrand har her gjort en fabelaktig jobb som har resultert i en svært interessant og velskrevet artikkel, der de faglige bidragene til professor Morten Levin presenteres, diskuteres og plasseres inn i en større sammenheng, dels kronologisk og dels tematisk.
Johan Ravn: Qou vadimos? Tre scenarier for samarbeidsmodellen i fremtidens arbeidsliv. I denne artikkelen beskriver Johan Ravn den norske samarbeidsmodellen, hva som inngår i den, og hvordan den i dag er "under angrep" og i fare for å forvitres av ulike grunner. Han skisserer tre scenarier, og jeg håper og tror på det tredje: Revitalisering og innovasjon.
John Kotter er den som har bidratt sterkest til "Change Management" som nytt fagfelt fra midten av 90-tallet, med en artikkel og en bok som begge har hovedtittel "Leading change". Han henter sin empiri fra og gir sine råd til gjennomføring av store toppstyrte strategiske endringer. Men mange av hans åtte hovedpunkter er også relevante for enhver endringsprosess.
Appelbaum et al: Back to the future: revisiting Kotter's 1996 change model John Kotters publikasjoner og 8-stegs modell har fått enorm utbredelse, og vi kan godt si at Kotter på et vis etablerte Change Management som et tydelig fagområde. Dette på tross av at hans forskning mangler veldig mye på å møte etablerte standarder både når det gjelder metode og å diskutere sitt arbeid opp mot annen etablert forskning. Denne artikkelen prøver å gjøre det Kotter selv ikke har gjort.
John Kotter and Leonard Schlesinger: Choosing strategies for change. Egentlig er denne artikkelen ikke om generelle endringsstrategier, men mer strategier for å håndtere "motstand mot endring", vel og merke slik motstand oftest fortoner seg sett fra posisjonen til en toppleder
Burnes: Kurt Lewin and the planned approach to change. Kurt Lewin har, gjennom sin forskning fra 40-tallet, vært en sentral og klassisk referanse også for dagens faglige diskusjoner innen utvikling(/endring. Denne artikkelen er en gjennomgang og diskusjon av deler av Kurt Lewin sitt arbeid
Cummings et al: Unfreezing change as three steps: Rethinking Kurt Lewin’s legacy for change management Denne er ute i noe samme ærend som en annen artikkel på denne lista, nemlig å være litt kritisk til hvordan den faglige arven til Kurt Lewin blir brukt i det relativt nye feltet "change management"
Van de Ven og Sun: Breakdowns in implementing models of organizational change. Denne artikkelen introduserer blant annet fire ulike modeller av planmessige organisasjonendringer
Pasmore et al Reflections Sociotechnical Systems Design and Organization Change William Pasmore er en av "veteranene" fra den sosiotekniske fagtradisjonen, og denne artikkelen trekker noen linjer fra tidlige forsøk og publikasjoner, og fram mot noen perspektiver på betydnigen av den sosiotekniske tradisjonen i dagens organisasjonsdesign og organisasjonsendringer.
Chris Argyris & Donald Schön: Organizational Learning II. Denne boka fra 1996 er dels en oppdatering og dels en oppfølging av deres hovedbok Organizational Learning fra 1978. (Har du lest II, trenger du ikke lese den første). I 1978 var selve ideen om at organisasjoner kan lære en ny, fremmed og delvis provoserende ide, og Argyris&Schön er klokkeklart de som har bidratt mest til at vi i dag diskuterer læring på organisasjonsnivå med den største selvfølge.
Chris Argyris: Skilled Incompetence I denne artikkelen (med en fantastisk tittel) finner vi noen av Argyris' argumenter for hvorfor organisasjoner har så vanskelig for å lære: Ledergruppen består av individer som er topptrente i å unngå å snakke om det som ikke går som ønsket eller planlagt, og de unngår å snakke om at de unngår å snakke om det.
Amy Edmondson: Psychological safety and learning behavious in work teams. Den svært anerkjente forskeren Amy Edmondson er hovedreferansen til begrepet "psykologisk trygghet" som velfortjent har blitt et svært viktig begrep for å diskutere hvorfor team (og organisasjoner) lærer og presterer i ulik grad. I denne artikkelen er det først og fremst de teoretiske sammenhengene mellom trygghet, læring og prestasjoner som utvikles, sammen med en empirisk studie. Det er svært mye nytt og godt fagstoff på dette temaet etter hvert. Men her er altså en av de litt eldre og gode tekstene.
Adam Grant: How Customers Can Rally Your Troops Adam Grant skriver mye og godt om hva som skaper spesielt gode prestasjoner og resultater i organisasjoner. Denne artikkelen er en god smakebit, men det anbefales å finne fram og lese både andre artikler og bøker av Grant. Han er alltid lettlest og ofte interessant.
Arne Carlsen og Jon Erland Lervik: Kvalitativ forskning for praktikere (2025). Denne metodeboka er både svært velskrevet og bør være særlig etterlengtet for studenter og veiledere i erfaringsbaserte masterprogram. Fagfeltet er ikke bortskjemt med kloke og jordnære metodebøker, men her er et godt bidrag i så måte. Forfatterne har mye egen fartstid, og det merkes.